Rastløs
Det er nå to uker sia ferien var over, og det er ca to uker sia rastløsheten tok seg opp til nye høyder. Fremdeles kjenner jeg rastløsheten og frustrasjonen på kroppen. Hvorfor klarer jeg ikke å finne roen et sted?
6 byer/steder og 10 forskellige bopæler på åtte år hjelper ikke akkurat på…
Helt siden jeg flytta hjemmefra som attenåring har jeg alltid jobba mot et mål, og alltid visst at jeg skulle videre, enten det gjaldt studier, jobb, eller bosted. Nesten alltid har jeg visst hva neste steg ville bli, selv om ikke alt har vært like nøye planlagt.
Nå aner jeg ingenting om hva som er neste steg. Jeg har noen halvveise planer og ideer, men har jeg guts nok til å gjøre no med det?
Time vill sjåvv…
Jeg tror jeg har funnet roen nå. Hadde det jo helt likens. Kjøpte for å selge. Visste at vi snart var på tur et annet sted. Drittlei! Bestem deg for å bli sjef på Gran og slå deg ned!